Saturday, November 12, 2005

Feed My Lamb

Onsdag 9. november 2005
I dag våknet Kathrine og jeg lykkelige over at vi endelig skulle få være med å undervise på skolen Feed My Lamb, som er en primaryschool for fattige og foreldreløse barn der vi bor. Vi gikk over til skolen og begynte å leke med barna bare for å sette dem i gang med noe. Klokken ble kvart over åtte, og skolen skal egentlig begynne klokken åtte. Vi lekte bro-bro-brille til stor glede for barna, spesielt den gruppen som vant drakampen. Klokken ble ni, og vi lurte på hvor det ble av teacher Anett, som har ansvaret for skolen. Til slutt spurte vi veilederen vår hvor teacher Anett var, og hun fortalte at hun var på kurs i dag og i går. Derfor var de 50 barna som har et alderspenn fra 5-14 år vårt ansvar alene, vi måtte bare undervise dem i hva vi ville. Hun beklaget at hun hadde GLEMT å fortelle oss det da vi snakket med henne i går.

Selv om vi var helt uforberedt på å ha ansvaret helt alene vet disse jentene råd vet du. Først tok vi dem med bort til fotballbanen for å ha gym. Vi har med oss noen baller fra krik Norge, så vi lot dem spille fotball, nettball (dumt jentespill), og lekte stiv heks med de som ikke ønsket noen av delene. Da vi svettet altfor mye og ble for slitne gikk vi tilbake til klasserommet og hadde geografiundervisning om Norge for hele gjengen. Vi viste på kart og viste lysbilder på laptopen min, forklarte om snø og ski og bading, noe gjengen her er litt ukjente med.

Etter en fantastisk geografitime skjedde noe litt dumt, det brøt ut slåsskamp mellom to gutter om fotballen. Han ene begynte å blø neseblod før vi klarte å skille dem. Da ble det en pause i undervisningen med tur opp til sjefen med de to stakkars urokråkene. Da han som hadde slått måtte knele ned foran sjefen vår begynte vi å bli nervøse at de skulle bli fysisk avstraffing. Rett før vi ropte nei og løp ut av rommet sammen med gutten ble vi fortalt at det bare skulle være en rolig alvorsprat, og vi slappet av og observerte med stoisk ro mens hjertene våre banket og hamret.

Da vi tok opp igjen undervisningen etterpå lurte vi litt på hva vi kunne undervise i. Barna har jo så stort aldersspenn, og lærebøker har de ikke. Læreren har ikke undervisningsbøker en gang, for det er for dyrt. Så vi ble enige med veilederen vår at formgiving var svaret. Vi gikk ned i sumpen, hentet opp noe leire og lot hele gjengen lage kopper og skåler. Helt utrolig hvor mye vi husker fra barneskolen når vi bare må. Koppelaging gikk som en lek når leiren bare hadde tørket litt. Kathrine underviste i koppelaging; først lage bunn, så rulle tynne pølser som man legger rundt bunnen oppover så høyt man vil. Utrolig kjekt!

4 Comments:

Anonymous Anonymous said...

morsommere med slåsskamper mellom 2 jenter som lugger hverandre

5:05 PM  
Anonymous Maren said...

Kjempekjekt å lesa, Silje.
Wow, hørres enormt spennande, utfordrane og givanes ud!!! :-)

11:37 AM  
Blogger Silje said...

Neinei, du skjønne d at afrikanske jenter flest har heilt guttekort hår som d e umulig å riva eller gjørr någe som helst med, så d hadde ikkje vært morsomt i d heila tatt...Og fint om du skrive navnet ditt og så eg vett kem du e ;)

5:37 AM  
Anonymous Anonymous said...

veldig interessant, takk

5:27 AM  

Post a Comment

<< Home