Monday, April 17, 2006

Varmt i Afrika?

Man tenker at når man drar til Afrika skal man være varm. Alltid. Det stemmer forsåvidt som regel i Kampala, i dag for eksempel er det strålende sol og 34 grader. Men i Kisoro er det litt annerledes. Kisoro er en grenseby helt nede i sørvest hjørnet av Uganda. Store vulkanfjell skiller Uganda fra de to landene Congo og Rwanda, som jeg er helt sikker på alle har hørt om, både på godt og vondt. Mest vondt desverre. Vet ikke om jeg ville beveget meg inn i Congo der oppe i hvert fall. De måtte stenge en nasjonalpark der man kan se gorillaer fordi opprørsgrupper bortførte og drepte en turistgruppe. Men, uansett, når vi hadde foreldrene på besøk måtte vi jo ta dem med til Kisoro fordi naturen der er helt fantastisk, og fordi man kan gå tur opp på vulkanene. For dere som kjenner familien Stangeland vet dere jo at det som gjør livet verdt å leve for herr og fru er å få gå turer oppe i fjellet, og helst bestige enhver topp i sikte.

Turen vår til Kisoro var egentlig en jobbtur. Vi skulle besøke en CHRISC-gruppe og undervise i, som vanlig, forstehjelp og frisbee. Men det regnet (regntid), så gruppen kom ikke på tiden. Da måtte vi leke med barna rundt kirken i stedenfor. Og dagen etterpå besteg vi en sovende vulkan som heter Mount Gahinga og rager hele 3478 moh. Vi begynte på 1200 moh. Det er over en kilometer rett opp, bare så dere vet det, og det tok oss 8 timer. Alle kom opp, om enn litt svimle og hodeverkende og pustende og pesende pga høyden. På vei ned begynte det selvfølgelig å regne. Vi var jo i en tropisk regnskog (Mugahinga National Park, som egentlig har gorillaer, men de har for tiden immigrert over grensen til Congo. Ser ut som om Congo ikke er så farlig for gorillaer som for turister). Vi hadde med oss ikke mindre enn 4 væpnede nasjonalparkvakter, for vi kunne jo risikere å bli angrepet av ville dyr. Uansett, det regnet og regnet, jeg hadde ikke regnjakke og ble søkkvåt helt inn til huden, og selv om jeg altså er i Afrika skalv jeg av kulde da vi kom til hotellet. Og da er det ikke snakk om å dusje i kaldt vann. Nei, vi lar være å dusje, jeg og Kathrine, og drar på middagsbesøk til pastoren med 8 timers svette og tropisk regn og møkk på kroppen. Det blir for slitsomt å ta vare på sin egen personlige hygiene her, så vi lar heller være.

1 Comments:

Anonymous Anonymous said...

You have an outstanding good and well structured site. I enjoyed browsing through it »

9:10 PM  

Post a Comment

<< Home